For et par dager siden fikk jeg noen strøtanker og jeg bestemte meg for å skrive en liten tekst.
Her er resultatet. Ligger også ute på Skrivebua-brukeren min. Den heter obviously kaffemonster.
Innsiden og utsiden. Baksiden og framsiden. Indre og ytre.
Det er to forskjellige ting, flere forskjellige betydninger, mange meninger fanget inn i to simple forskjeller.
Sjelen, tankene, personlige minner, erfaringer, lærdommer, det som gjør en spesiell, det skiller seg fra det andre mennesker ser. De ser to øyne, en nese, to ører, en munn, ti fingre, to hender, en kropp, en person. De ser ikke din lidenskap, din frykt, din drøm eller din historie.
Man kan være det verste mennesket på jord men samtidig være like vakker som en gresk gud eller gudinne. Man kan være det snilleste mennesket som fins men samtidig ha et uheldig ytre som ikke kan gjenspeile alt som er godt.
Speil kan lyve like mye som de kan fortelle sannheten, men de kan også være grusomt ærlige. Enten man liker det eller ikke. Man kan forandre så mye man vil, men til slutt så ligner man ikke lengre på seg selv. Man har tuklet med sannheten, tidens sår og det mennesket alle en gang kjente.
Man kan forandre sitt indre like mye, men da mister man seg selv og den man egentlig er, og det kan være grusomt vanskelig å finne seg fram igjen.
Innsiden og utsiden, baksiden og framsiden, indre og ytre, alt så forskjellig, men også skummelt likt.
Malt av meg, 23.01.2012
Humør: Rastløs, kvalm, meh
Sang: Hører ikke på musikk atm, ser på House.